Geologi
Trolltunga i Norge: slik ble fjellhyllen formet, og historien bak den
Trolltunga, «trollets tunge», er en flat hylle av eldgammelt grunnfjell som stikker vannrett ut fra en fjellvegg over innsjøen Ringedalsvatnet, øst for bygda Tyssedal i Ullensvang kommune i Vestland fylke på Vestlandet. Trolltunga AS, selskapet som eies av Ullensvang kommune og vedlikeholder stien, oppgir høyden til 1180 meter over havet og beskriver hyllen som plassert 700 meter over innsjøen. Det går ingen vei dit: Du kommer deg dit til fots, på en lang dagstur over den vestlige kanten av Hardangervidda.
Tunga er en levning fra siste istid. Den vanlige forklaringen på geologien er at vann fra en isbre frøs i sprekkene i fjellveggen og sprengte løs store, kantete blokker, som isen så førte bort, slik at overhenget ble stående igjen. Innsjøen nedenfor er heller ikke helt naturlig lenger: Siden 1918 har den vært demmet opp av Ringedalsdammen, en granittkledd demning bygd for et av de banebrytende vasskraftanleggene i Nord-Europa. Nedenfor følger navnet, de motstridende høydetallene, geologien, dalens industrihistorie og hvordan Trolltunga står seg mot Norges andre kjente klipper.
Det korte svaret
- Hva det er: en vannrett steintunge som stikker ut fra en loddrett fjellvegg på nordsiden av Ringedalsvatnet.
- Hvor: øst for Tyssedal, en bygd seks km nord for Odda ved Sørfjorden i Hardanger.
- Hvor høyt: omtrent 1180 meter over havet, ifølge Trolltunga AS og Store norske leksikon. Andre kilder oppgir 1126 eller 1100 meter.
- Hvor høyt over innsjøen: 700 meter i beskrivelsen til Trolltunga AS; Store norske leksikon oppgir rundt 800 høydemeter over innsjøens laveste vannstand.
- Hvordan den ble til: isbreer og frost brøt blokker løs fra fjellveggen under siste istid.
- Hvor mange som går dit: rundt 80 000 turgåere i året, opp fra 800 i 2010.
Hva navnet betyr
Wikipedia oversetter Trolltunga til engelsk som «the troll tongue», og navnet beskriver nøyaktig det du ser på bildene: en tynn helle som stikker ut i løse luften, som om fjellet rakk tunge til dalen. Engelsktalende sier ofte «Troll’s Tongue» eller «Troll Tongue»; i Norge heter den rett og slett Trolltunga.
Navnene rundt er eldre og mer jordnære. Ringedalsvatnet, innsjøen nedenfor, har trolig fått førsteleddet i navnet fra elvenavnet Ringa, som Store norske leksikon knytter til ordet ring og til en rund sving i elva. Langs stien viser navnet Store Floren at bøndene en gang brukte området som sommerbeite, og Hestaflåene beskrives av Trolltunga AS ganske enkelt som et sted der hestene beitet. De hverdagslige navnene viser at dette høyfjellet ble brukt lenge før noen kom for å fotografere det.
Hvor Trolltunga ligger
Trolltunga ligger i Ullensvang kommune i Vestland fylke. Nærmeste by er Odda, innerst i Sørfjorden, en lang sørlig arm av Hardangerfjorden. Nærmeste bygd er Tyssedal, som ifølge Store norske leksikon ligger ved utløpet av elva Tysso på østsiden av Sørfjorden, seks km nord for Odda. Bygda er liten: 596 innbyggere i 2025.
Fra Tyssedal klatrer en vei opp gjennom Tyssedalen til Skjeggedal, der hovedstartpunktet ligger nær demningen ved enden av Ringedalsvatnet. Selve steinen ligger på nordsiden av innsjøen, høyt oppe i fjellveggene, og turen dit går over fjellplatået, ikke langs bredden. Fra tunga, skriver Store norske leksikon, ser du fjellene rundt Ringedalsvatnet, Hardangervidda og, mot vest på den andre siden av Sørfjorden, Folgefonna.
Det krever planlegging å komme seg til området. Trolltunga AS oppgir reisen til Odda til omtrent 2,5 timer fra Haugesund, 3 timer fra Bergen, 4 timer fra Stavanger og 6 timer fra Oslo. Guiden vår om hvordan du kommer deg til Trolltunga tar for seg veier, busser og parkeringsplasser i detalj.
Hvor høyt ligger Trolltunga?
Spør fire kilder, og du får tre høyder. Ingen av dem tar feil; de måler fra ulike steder og runder av forskjellig.
| Kilde | Høyde over havet | Høyde over innsjøen |
|---|---|---|
| Trolltunga AS | 1180 m | 700 m |
| Store norske leksikon | rundt 1180 m | rundt 800 m over laveste vannstand |
| Wikipedia | 1126 m | omtrent 700 m |
| De Historiske (hotelloppføring) | 1100 m | ikke oppgitt |
Forskjellen i høyden ned til innsjøen er lett å forklare. Ringedalsvatnet er et regulert magasin, og Store norske leksikon oppgir at overflaten ligger et sted mellom 464 og 373 meter over havet, avhengig av hvor fullt det er. Trekk det høyeste nivået fra 1180 meter, og du får omtrent de 700 meterne Trolltunga AS oppgir; trekk fra det laveste, og du kommer fram til leksikonets tall på rundt 800. Tunga står der den står, vannet beveger seg.
Turen klatrer det meste av den høyden. Trolltunga AS oppgir P1 Tyssedal til 144 meter over havet, hovedstartpunktet på P2 Skjeggedal til 415 meter og den øvre parkeringen P3 Mågelitopp til 860 meter. Når du når platået, på rundt 900 meter, er terrenget relativt flatt, men fullt av opp- og nedoverbakker. Fra P2 er turen 27 km tur-retur og tar 8–12 timer; fra P3 er den 20 km og 7–10 timer. Store norske leksikon oppgir 28 kilometer og omtrent 10–11 timer fra enden av veien. Guiden vår om turen til Trolltunga går gjennom ruten etappe for etappe.
Hvordan isen formet tunga
Berget i Trolltunga er svært gammelt. Wikipedias omtale av geologien beskriver fjellveggen som en del av det prekambriske grunnfjellet og plasserer formingen i siste istid, da brekanten nådde fjellveggen. Vann fra breen frøs i sprekkene i fjellet og brøt løs store, kantete blokker, som breen så førte bort. Atlas Obscura oppsummerer den samme prosessen i én setning: Hyllen ble til for tusenvis av år siden ved at vann fra en isbre frøs og sprengte løs en del av berget.
Mekanismen er enkel fysikk. Vann utvider seg når det fryser, så is som dannes i en sprekk, virker som en kile. Gjentas frysing og tining ofte nok, vider sprekken seg ut til en blokk løsner. Ved siden av en isbre, med smeltevann for hånden og temperaturer som ligger rundt frysepunktet, går denne prosessen om og om igjen, og isen i bevegelse rydder bort steinmassene. Det som ble igjen ved Trolltunga, var den delen av fjellveggen som holdt sammen: en flat helle med ingenting under.
Kildene er uenige om hva berget skal kalles. Wikipedia beskriver fjellveggen som gneis; Trolltunga AS kaller tunga en stor granitthelle i omtalen av merket Nasjonal turiststi. Gneis er en metamorf bergart og granitt en magmatisk, men begge er harde, krystallinske bergarter, og skillet betyr mer for geologer enn for turgåeren som står på det.
Sprekkene, og hvorfor ingen trenger å stå helt ytterst
Wikipedia påpeker at det fortsatt finnes dype sprekker langs fjellveggen, enda en grunn til å ha respekt for stupet. Det er ikke noe rekkverk ved hyllen, som Atlas Obscura minner om. Fire trinn av armeringsjern fører ned på tunga, og Trolltunga AS ber turgåere holde seg minst et par skritt unna kanten, og påpeker tørt at et fall ville vært dødelig.
Ved Preikestolen, den mest kjente klippen i Lysefjorden, forklarer Store norske leksikon sprekkemønsteret som avlastningssprekker, dannet da breen i fjordbassenget smeltet bort for litt over 10 000 år siden og vekten av isen forsvant. Kildene som er brukt her, beskriver ikke sprekkene i Trolltunga like detaljert, så vi påstår ikke at årsaken er den samme; det de to klippene har felles, er en nær fortid under is.
Ringedalsvatnet: innsjøen som ble et magasin
Ringedalsvatnet er den lange innsjøen som fyller dalen under tunga. Store norske leksikon beskriver det som en innsjø i Tysso-vassdraget, øst for Tyssedal, på 4,6 kvadratkilometer. Fra den renner elva Tysso ned til Sørfjorden ved Tyssedal.
Den er også et batteri: hovedmagasinet, med 426 millioner kubikkmeter, for Oksla kraftstasjon ved Sørfjorden i nordenden av Tyssedal. Det er derfor nivået endrer seg så mye. På bilder ser innsjøen ut som villmark; den er likevel et magasin i full drift.
Ringedalsdammen, Norges største demning i 1918
I vestenden av innsjøen, nær startpunktet i Skjeggedal, står Ringedalsdammen. Ifølge Store norske leksikon var den Norges største demning da den sto ferdig i 1918. Det er en gravitasjonsdam i betong kledd med granitt, 520 meter lang og opptil 33 meter høy. Lokalhistoriewiki legger til at damkronen ble utformet etter mønster av en middelalderborg, og at demningen ble kledd med håndhugget granitt på begge sider.
For turgåere er demningen det første tegnet på at landskapet rundt Trolltunga er like mye industrielt som naturlig.
Tyssedal og vasskraftpionerene
Demningen skulle forsyne et kraftverk. Lokalhistoriewiki forteller at byggingen av Tyssedal kraftanlegg begynte i september 1906, og at anlegget i mai 1908 begynte å levere strøm til smelteverket i Odda. Store norske leksikon kaller det det første høytrykksanlegget i Nord-Europa, med en fallhøyde på 400 meter mellom inntaket og turbinene ved fjorden.
Den gamle kraftstasjonen, Tysso I, var i drift fra 1908 til 1989. Den ble fredet som teknisk-industrielt kulturminne i 2000 og er nå en del av Kraftmuseet, Norsk vasskraft- og industristadmuseum, som presenterer industriutbyggingen og vasskraftutbyggingen i området i et historisk perspektiv. Museet huser også Elektra, det nasjonale vasskraftmonumentet, som ble avduket i 2000. Den 19. juni 2009 ble Tyssedal kraftanlegg, sammen med Odda smelteverk og industriarven Rjukan–Notodden, satt på Norges tentative liste over verdensarv hos UNESCO.
Kraftselskapet satte også spor etter seg i hvor de besøkende sover. Tyssedal Hotel, i dag en vanlig base for turen, ble bygd i 1912 av selskapet som administrasjonssenter for prosjektene. Artikkelen vår om hvor du kan bo nær Trolltunga omtaler hotellet og alternativene.
Tyssestrengene: fossen kraftverkene tok
Lenge før Trolltunga ble berømt, var den store attraksjonen i disse fjellene en foss. Trolltunga AS beskriver Tyssestrengene som en tvillingfoss som var Norges høyeste og en av de mest storslåtte i Europa, med en samlet høyde på 646 meter og et fritt fall på 312 meter. I det nittende århundre var den en av landets største turistattraksjoner.
Så ble vannet satt i arbeid. I 1967 ble vannføringen ført over til Tysso II, et kraftverk bygd dypt inne i fjellet i Skjeggedal. Turgåere krysser fortsatt stedet der fossen rant: Ved Tyssehøl krysser stien et tørt elveleie som en gang førte vann til Tyssestrengene, og passerer en demning. Utsikten folk nå går en hel dag for å se, var en gang et sidenummer til en langt mer bråkete attraksjon.
En gammel ferdselsvei, sommerbeiter og arbeidshester
Stien til Trolltunga ble ikke anlagt for turister. Trolltunga AS beskriver den som en del av en eldgammel ferdselsåre mellom Vestlandet og Østlandet, over Hardangervidda. Bøndene drev buskapen hit opp for sommerbeitet, og langs veien kan du se rester av gamle staller.
Vasskraftårene la til et nytt lag. Da anleggene ble bygd i Tyssedal og på fjellet ovenfor tidlig på 1900-tallet, bar hester materialer og hjalp til med det tunge anleggsarbeidet. Høyfjellet som en gang tjente buskap og reisende, ble en byggeplass, og først mye senere et reisemål.
Kabelbanen Mågelibanen
Én levning fra den byggeplassen preget Trolltunga-turen i mange år. Mågelibanen var en dobbeltsporet kabelbane i Skjeggedal. Lokalhistoriewiki forteller at den ble bygd i 1911–1912 av selskapet Tyssefaldene for å frakte anleggsarbeidere og utstyr inn i fjellet. Den var 960 meter lang, med en høydeforskjell på 430 meter, og stigningen var enkelte steder opptil 42°. Toppstasjonen, Mågelitopp, 860 meter over havet, er stedet som i dag har gitt navn til P3-parkeringen.
Banen hadde en svart dag. Den 3. april 1955, med passasjerer om bord etter en særskilt påsketillatelse, røk vaieren på den bratteste strekningen; uten noe sikkerhetssystem som kunne stoppe vogna ble to mennesker drept og flere hardt skadd. Senere fraktet kabelbanen turister i en periode på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet og ble en del av Trolltunga-opplevelsen, til den ble stengt for kommersiell bruk av sikkerhetshensyn i 2012. I dag kommer turgåere seg til Mågelitopp via veien eller med shuttlebussen.
Fra under tusen besøkende til rundt 80 000
Berømmelsen er ny. Store norske leksikon skriver at færre enn 1000 mennesker i året gikk dit før 2010, og at 81 000 gjorde det i 2019. Trolltunga AS gir en lignende kurve: fra bare 800 besøkende i 2010 til rundt 80 000 turgåere i året nå.
Veksten endret hvordan stedet forvaltes. Trolltunga AS, eid av Ullensvang kommune, bygger og vedlikeholder stien, informasjonstavler, toaletter og nødbuer, driver fjellvakter og vedlikeholder den 5,4 km lange veien Skjeggedalsvegen. I slutten av juli 2021 ble ruten sertifisert som Nasjonal turiststi, som den fjerde stien som fikk merket, etter Fosseråsa i Geiranger og Kjerag og Preikestolen i Lysefjorden. Opptil 15 stier kan sertifiseres.
Populariteten betyr også kø for det berømte bildet. Trolltunga AS sier at det er mest folk på steinen mellom 12:00 og 15:00 fra omtrent 20. juni til 20. august, med ventetider på 30–45 minutter på hverdager og ofte rundt 60 minutter på lørdager. Det er vanligvis mest folk den første solskinnsdagen etter flere dager med regn. Artikkelen vår om været ved Trolltunga og beste tid å dra ser på hvordan årstidene endrer bildet.
Trolltunga, Preikestolen eller Kjeragbolten?
Trolltunga nevnes ofte i samme åndedrag som to berømte severdigheter i Lysefjorden, Preikestolen og Kjeragbolten. Det er svært ulike turer.
| Trolltunga | Preikestolen | Kjeragbolten | |
|---|---|---|---|
| Hva det er | en steintunge over en innsjø | en flat klippe over Lysefjorden | en steinblokk som sitter fastkilt i en sprekk |
| Høyde | omtrent 1180 moh.; 700 m over Ringedalsvatnet | 604 m over fjorden | 1032 moh. |
| Tur | 27 km tur-retur fra P2 (8–12 timer) eller 20 km fra P3 (7–10 timer) | nesten 8 km tur-retur, omtrent 4 timer | 5 km hver vei, omtrent 3 timer hver vei |
| Besøkende | rundt 80 000 i året | rundt 350 000 i 2022 | omtrent 50 000 i året |
| Vanlig base | Odda eller Tyssedal | Stavanger | Stavanger |
Preikestolen, på nordsiden av Lysefjorden, har en nesten flat topp som Store norske leksikon måler til omtrent 25 ganger 25 meter, og Preikestolen Express-bussen bruker omtrent en time fra Stavanger sentrum til startpunktet. Kjerag er tyngre: 600 høydemeter stigning, med kjetting på noen av de mest krevende partiene.
Det praktiske poenget er avstanden. Stavanger, den vanlige basen for begge Lysefjord-turene, ligger omtrent 4 timer med bil fra Odda etter reisetidene til Trolltunga AS. Å kombinere dem betyr separate dager og minst én lang transportetappe. Har du bare tid til én, velg etter utholdenhet: Preikestolen er kortest, Kjeragbolten har klyvingen med kjetting, og Trolltunga er den desidert lengste dagen.
Se den med egne øyne
Trolltunga er en seriøs fjelltur, og steinen ved enden er belønningen for en lang dag, ikke et utsiktspunkt du kan stikke innom. Guiden vår om turen til Trolltunga tar for seg ruten, tidene og sikkerheten, og guiden vår om via ferrata og guidede turer forklarer alternativene med guide, inkludert overnattingsturer. Du kan sammenligne aktuelle turer i turoversikten.
Ofte stilte spørsmål
Hvor høyt over havet ligger Trolltunga?
Trolltunga AS og Store norske leksikon oppgir omtrent 1180 meter over havet; Wikipedia oppgir 1126 meter, og noen oppføringer runder av til 1100. Over innsjøen sier Trolltunga AS 700 meter, mens Store norske leksikon oppgir rundt 800 meter over laveste vannstand, fordi nivået i magasinet endrer seg.
Hva betyr Trolltunga?
Wikipedia oversetter Trolltunga til engelsk som «the troll tongue». Navnet beskriver formen: en tynn steinhelle som stikker vannrett ut fra fjellveggen, som en tunge rakt ut over dalen.
Hvordan ble Trolltunga til?
Fjellveggen er en del av svært gammelt prekambrisk grunnfjell. Under siste istid frøs vann fra breen i sprekker i fjellet og brøt løs store, kantete blokker, som isen førte bort; hellen som holdt sammen, ble stående igjen som det overhenget du ser i dag.
Ligger Trolltunga høyere enn Preikestolen?
Ja. Trolltunga ligger omtrent 1180 meter over havet og 700 meter over Ringedalsvatnet, mens Preikestolen rager 604 meter over Lysefjorden. Turen til Trolltunga er også mye lengre: 27 km tur-retur fra P2 mot nesten 8 km til Preikestolen.
Har det noen gang gått en kabelbane opp til Trolltunga?
Det fantes en kabelbane, Mågelibanen, men den gikk bare et stykke av veien. Den ble bygd i 1911–1912 for å frakte kraftarbeidere, klatret 430 meter opp til Mågelitopp på 860 meter, fraktet turister i en periode og ble stengt for kommersiell bruk i 2012. I dag betjener P3-parkeringen og shuttlebussen det samme stedet.